Hippolytus’s Fall

Euripides

Denne historien handler om en gutt som vil være ren og uskyldig. Gutten blir straffet gjennom ulovlig kjærlighet og ender opp med tragedie for alle.

Ingen mennesker er rette, vi er alle krokete som trær sier Phaedo’s tjenestepike. Hva skjer da hvis man prøver å være så ren og rett som mulig? Viser Afrodites straff at ingen kan unnslippe sin egen menneskelighet uansett hvor mye man prøver? En eller gang vil noe ryke.

Et opplagt problem er jo da, hvor krokete skal man godta å være? Tjenestepiken argumenterer for at man må følge sin menneskelighet, mens Phaedo og Hippolytus vil vise selvkontroll. 

Hva gjør historien til en tragedie? Når Hippolytus får vite om Phaedo’s følelser kunne han forstått at hun prøvde så godt hun kunne og gitt et mildt svar. Istedenfor gir han et hardt og vondt svar som gjør at det blir for mye lidelse for Phaedo og tragedien er satt.

Hippolytus er ung i historien, kanskje Euripides ønsker å si at følelsen av renhet er en ungdommelig egenskap, eller ihvertfall en egenskap for umodne mennesker som ikke helt har opplevd hvor vanskelig livet kan være og derfor ikke ser mennesket, men bare uperfekthetene.

Kanskje vi bør være forsiktige med å dømme andre og oss selv for hardt for vår menneskelighet?