Gorgias lurer alle!

I Gorgias er samtalen mellom Gorgias og Sokrates om hva talekunst er godt for.

Gorgias har et godt poeng når han forklarer at han som ikke lege lettere overbeviser pasienter om medisin enn en lege.

Hvis en person som kan noe diskuterer med en som ikke kan noe, men er flink til å snakke vil folk velge konklusjonen til den som ikke vet. Hvis begge er flinke til å snakke vil det fortsatt være den som er flinkest til å snakke som “vinner” diskusjonen.

Eneste løsningen blir at folk har kunnskap selv, men da må de velge gode lærere. Det ser vi i Protagoras at ikke er så lett.

Er Platons mål med denne dialogen bare å gjøre oss oppmerksom på at vi antagelig blir manipulert så fort vi lytter til noen som diskuterer noe vi selv ikke har kunnskap om, slik at vi venter med å velge side til vi vet mer selv?

Kunnskapen om at vi blir manipulert blir da selv motgiften til den verste manipuleringen, kanskje det er det beste vi kan gjøre i en usikker verden?